Sunday, June 12, 2011

Visiting Dad, Semi-Photoshoot & Oslo Sea Food Festival 2011


On Friday we celebrated Vidar's pay check and went to the hands down best Thai restaurant - at least outside Thailand.

I can't praise Rice Bowl enough. The food tastes authentic and of love - and it's even cheap!

This small Thai restaurant in Oslo is always full, but it's well worth the wait. You won't get better Thai food in Thailand! This is where my momma goes when she misses home.



Big bowl of Sea food Tom Yam noodle soup for 90 NOK
Yum!!



And yesterday I dragged my man to see my other (old) man:

Someone has had a head/face shave..

My 16-year-old sister, Veronika

Dad served some lovely dead carcus




And we even got ice cream!





Then I shoved my sister outside to take some photos.







And I felt a bit jealous, so today I handed my camera to Dag, who actually know what he's doing, and made him take a bunch of self-loving photos of ME!








And then, we stumbled upon some lost and lonely stray woman:


.. and I wanted to cheer her up




.. but she hardly even reacted to my approach.

No wonder I've grown to be such an attention whore, seeing how hard it is to get my mom's.


Kine & Momma

Strip! Strip!

Complaining that she has to suck in her stomach



Then I found myself a girlfriend that matched my own vulgarness:


.. God, she must endure a lot of abuse from bypassers



Yay! We went to the Sea Food Festival and stuffed our faces!

Paella

Mussels



King crab

Mom, meeting Dag for the first time, said that
he looked "much younger than on TV"
And by TV, she, of course, ment Facebook

Whale stew, paella and king crab - oh my!



Fin.

3 comments:

.;*Miina*;. said...

jeg digger fargekombinasjonen på klærne dine jeg! De gjorde seg så fint på bilde, også er du jo så heldig som har sort hår som passer til alt da. Likte kjempegodt bildet av deg og moren din (hvor du har på deg jakken) Supert :D

Marie said...

Duu .. har du noen råd til ei rådvill jente? Jeg har søkt på japansk og kinesisk til høsten ved UiO. Men jeg klarer ikke bestemme meg for hva jeg skal ha som førstevalg! Jeg har vært veldig, veldig glad i Japan i noen år nå. Jeg har utrolig lyst dit. Språket er utrolig fint og jeg har utrolig lyst til å lære det. Men det er så mange flere som snakker kinesisk og jeg tenker at det kanskje blir enklere å få jobb og sånn om man kan verdens mest utbredte språk, siden Norge handler mer med Kina enn med Japan (?). Blæ, jeg har byttet om på ønskene så utrolig mange ganger nå! Heh :)

Kine said...

Hei, Marie.

Ok, her er et veldig ustrukturert svar rett fra levra til ei som har tatt både japansk og kinesisk på UiO.

For min del var det helt tilfeldig at jeg begynte på japansk-studiene på UiO. Jeg er glad i å lære språk, jeg liker Asia og ville ha en utfordring. Jeg kunne ikke noe japansk og hadde ingen spesiell interesse for Japan. Samtidig virket kinesisk litt for skummelt.

I ettertid har jeg lært at Japansk på UiO i 'hovedsak' består av Japan-fanatikere, gjerne med manglende sosial intelligens og kommunikasjonsevne, og egentlig ikke av folk som faktisk har tenkt å bruke språket til noe eller har andre ambisjoner generelt. Annet enn å få seg kjæreste i Japan, kanskje.

Dessuten er semesteret i Japan en eneste stor vits, i allefall hvis du er en seriøs student (spesielt på Josai). Det eneste positive er at japansklærerne på UiO er veldig flinke og dedikerte.

Jeg liker kinesisk bedre fordi jeg føler at det er flere oppegående mennesker rundt meg, og jeg føler at jeg for første gang studerer noe det er behov for - det har gått fra "japansk - hva skal du med det??" til "kinesisk, ja! Jamen, det er smart!".

For meg er det viktigste at man faktisk er flink til å lære seg språk - det spiller ingen rolle hvor gøy du syns det er med manga og anime (vel, det er ikke helt sant, man får veldig mye gratis språkmessig om man interesserer seg for popkulturen, dvs. musikk, film, tv o.l. - noe jeg har gått glipp av).

Men vit at når det gjelder språkstudier på universitetet så er det lite sammenheng mellom hvor godt man presterer akademisk sett, kontra hvor godt man faktisk behersker språket. Jeg er en jævel på å lære meg pensum, og jeg kan alt som står i tekstboka - men ikke noe mer. Samtidig er det folk som stryker som har kinesiske/japanske kjæreste og vennner, og behersker kinesisk/japansk bedre enn jeg noen gang kan drømme om.

Du lærer uansett ikke et språk ved å studere det på universitetet. Da er det mye bedre oppholde seg i landet en periode og heller gå på en ren språkskole.

Men ang. språkstudiene på UiO trenger du ikke velge - du kan ta begge deler, som meg. På mange måter føler jeg at japansken har forberedt meg på kinesisken, så jeg angrer ikke på noe. Du må bare velge hvilket språk du vil begynne med.

Mitt håp er at du begynner med kinesisk, for så å droppe å kaste bort tiden din på japansk og heller lærer deg mer kinesisk.